Er gjeldsnivået for høyt i Norge? Vi skal se på forskjellige statistikker i forhold til forbruk, gjeld og inkasso for å ta pulsen på norsk økonomi. Det er ofte snakk i media om at gjelden i Norge øker mye, spesielt på forbrukslån og boliglån. Men dere skal få se at det ligger det ikke så veldig mye bak skrekktallene vi ser på TV, som fremstiller gjeldssituasjonen i Norge på helt feil måte.
Hva bruker nordmenn mest penger på i 2024?
I en fersk oppdatert statistikk i mars 2024 fra SSB over forbruksmønsteret til nordmenn, bruker vi mesteparten av pengene våre til bolig og transport. Ca 44 % av inntektene våre bruker vi på disse formålene, basert på en gjennomsnittlig inntekt på 554 545 kroner. Dette er ikke overraskende, da dette er livsnødvendig for de fleste. Men forbruket har også økt på andre områder etter Covid 19 pandemien:
Sport og fritid: 8,1 %
Restauranter: 4,1 %
Møbler og interiør: 5,1 %
Mat og drikke: 11,9 %
Forsikringer: 4,1 %
Personlig pleie: 3,6 %
Sammen med at forbruksmønsteret har økt etter pandemien, har også gjelden økt for nordmenn. Dette skyldes en kraftig prisvekst i boligmarkedet, og i dag har boliger blitt 45 % dyrere å betale på på to år ifølge analytikere.
Men ut ifra statistikk er nordmenn flinke til å prioritere sine kostnader på boliglån, og betaler ned gjelden sin punktlig hver eneste måned. Men hva med forbruksgjeld, er det krisetall her?
Forbruksgjelden har vokst med 9,1 milliarder siden april 2023
Ifølge Gjeldsregisteret i Norge økte den usikrede forbruksgjelden til 163,1 milliarder kroner, opp fra 161,6 milliarder i mars 2024. Dette er det høyeste nivået siden september 2020, og representerer en økning på 9,1 milliarder sammenlignet med april 2023. Både kredittkortgjeld og nedbetalingslån er bidragsytere til denne kraftige økningen.
Bare i mars økte forfalte kredittkortregninger med 0,5 milliarder kroner, noe som tyder på at nordmenn bruker mye til forbruker som de ikke kan tilbakebetale med en gang.
Den ikke-rentebærende forbruksgjelden, altså ikke forfalt kredittkortgjeld, økte med 1,1 milliarder til 30,8 milliarder. Analytikere forventet egentlig en nedgang i denne perioden etter påske, men er sannsynligvis høyere på grunn av ferietider.
Mange bruker kredittkort til å kjøpe feriereiser, noe som kan bety at dette er en forbipasserende økning som betales tilbake når feriepengene til nordmenn kommer inn i juni.
Samlet usikret gjeld: 165 255 595 284 kroner
Innvilget kredittkort ramme: 219 341 355 670 kroner
Rentebærende kreditt: 42 46 055 730 kroner
Ikke rentebærende: 31 812 103 818
Benyttet kredittkort ramme: 74 258 159 549
Antall personer: 3 180 504
Gjeldsbelastningen i forhold til inntekt i Norge
På grunn av stadig økende boligpriser og økende rentenivå de siste årene etter pandemien, har gjeldsbelastningen for nordmenn blitt mye større. Ifølge SNL er gjeldsbelastningen gjennomsnittlig på 240 % i forhold til inntekt. Dette tilsvarer at nordmenn flest har rundt 2,4 ganger inntekten i gjeld.
Dette er svært høyt i forhold til internasjonal målestokk, men ikke krisetall. Husk at den gjennomsnittlige inntekten er også høyere i Norge enn i de fleste europeiske land, og vi har god kjøpekraft.
Totalt var det 4290 milliarder kroner i gjeld på norske husholdninger i 2023. Skulle vi fordele denne gjelden på 3,1 millioner personer som er i arbeid i Norge, tilsvarer ikke dette mer enn 1,3 millioner kroner per person. 8 av 10 personer eier faktisk sin egen bolig her i landet.
Det samme gjelder også forbruksgjeld som vi ser i tabellen ovenfor.
Over 3,18 millioner nordmenn har en samlet usikret gjeld på 165 milliarder kroner. Dette utgjør ikke mer enn 52 000 kroner per person.
Selv om de “store” tallene blir opphauset fra Gjeldsregisteret hver eneste måned, er det ikke krisetall slik som det fremstilles.
Større kontroll og reguleringer har fungert godt - men enda mer?
Før 2018 var det mulig for privatpersoner å låne store summer med penger på usikret gjeld. Dette var før Gjeldsregisteret kom på plass. Den gangen kunne du søke om 5 forskjellige kredittkort eller forbrukslån, og få utbetalt fra alle bankene samtidig. De hadde ikke kontroll over hvor mye usikret gjeld du hadde fra før.
Siden den gang har gjeld på forbrukslån økt i landet, dette kommer klart ut i fra tallene til gjeldsregisteret, men det er flere personer denne gjelden er fordelt over.
Det er fortsatt ganske enkelt å få lån for privatpersoner til forbruk, men det er ikke avskrekkende høye tall.
På boliglån er det også strenge krav på å stille med 15 % egenkapital, og du kan ikke låne mer enn 5 ganger inntekten din fra banken. Men skal vi sette enda høyere krav? Vi skal se nærmere på utviklingen av inkassosaker i Norge.
En økning i inkassosaker i Norge
Selv om gjeldsnivået er håndterlig i landet i forhold til inntektene til nordmenn, er det stadig flere inkassosaker som opprettes hvert eneste år. Ifølge Finansavisen i fjor vinter, var det en økning på 17 % av boliglån som har gått til inkasso.
Det er tydelig at økningen er størst for nyetablerte på boligmarkedet, med størst antall saker på personer under 25 år. Men det er også en stor økning blant personer som er over 58 år.
Det er viktig å nevne at mens inkassosakene går oppover, er det en reduksjon i antall personer som får inkasso.
Konklusjon
Ut ifra målinger fra SSB og kjente nyhetsmedier i Norge, er ikke gjeldsbelastningen som vi ser nå helt uhåndterlig. Men det er tydelig at yngre mennesker sliter med å balansere forbruk og nedbetaling av boliglån. De ser seg kanskje blind på å låne 5 ganger inntekten, uten å tenke over alle andre kostnader som kommer med boligkjøp.
Derfor bør det kanskje være mer fokus på privatøkonomi? Samfunnet som helhet vil dra nytte av innføringen av mer praktiske ferdigheter, som budsjettering i hverdagen. Dette er kunnskap stort sett alle trenger i hverdagen når de skal ut å jobbe.
