Nyttårsforsetter og målsettinger for året kommer, mildt sagt, i alle mulige størrelser og fasonger. Nå kan man si at vi har kommet et lite stykke inn i det nye året, men hvordan går det egentlig med disse målene? Personlig økonomi er en populær kategori når det kommer til målsettinger for året. Kanskje er du en av dem som i begynnelsen av året setter ulike mål om mer økonomisk struktur, sparing, investeringer, eller noe helt annet. Veien til å nå disse målene vil være av varierende lengde, og vil også kreve ulik arbeidsinnsats avhengig av det konkrete målet og den enkeltes situasjon. Felles for alle målsettinger, uansett kategori, er at sjansen for å lykkes øker dersom man har en handlingsplan av noe slag. Men hvordan håndterer man økonomiske utfordringer? Denne artikkelen kommer med noen tips og triks for hvordan du kommer i gang med dette – både hvis du trenger hjelp til å komme i gang, eller for å komme videre.
Skaff deg oversikt:
Et godt sted å starte er alltid å prøve å få en oversikt. Hvilke(t) mål har du satt deg, og omtrent hvor lang er veien dit? Det er ingen tvil om at veien til egenkapital ved boligkjøp er noe lengre enn veien til en ny mobil. Men igjen, det kommer selvsagt an på den enkeltes situasjon, utgangspunkt og forutsetninger. Det handler om å prøve å få en viss anelse av hvis målet du har satt deg i det hele tatt er realistisk, eller om du har gjort en over- eller undervurdering.
Lag et budsjett:
Når du har fått en oversikt, blir neste steg å lage et budsjett. Hvordan man setter opp budsjettet vil variere avhengig av målet du jobber mot. Hvis målet er å få bedre kontroll på privatøkonomien bør du lage et månedsbudsjett. Ved å lage et månedsbudsjett kan du få bedre styr på hva du bruker penger på i løpet av måneden. Man kan med fordel ta utgangspunkt i en “normal måned” for å se det omtrentlige forbruksmønsteret, og deretter utarbeide et budsjett basert på dette.
Sparing:
Et annet populært fokusområde er sparing, enten til noe spesielt eller bare generelt. Vi har alle ulike forutsetninger når det kommer til sparing. Hvor mye man kan sette av til sparing hver måned vil så klart være avhengig av balansen mellom inntekter og utgifter. Også her er det tidligere nevnte budsjettet en fordel for å holde styr på forbruket sitt. De aller fleste har en form for sparekonto med en mer gunstig rente, som de jevnlig setter inn penger på. Her kan du velge å sette inn et større eller mindre beløp hver måned, eller overføre et større engangsbeløp når det passer. Fordelen med å ha et fast månedstrekk er at man ikke legger merke til at noe av pengene “forsvinner” og går direkte til sparing. Dermed eliminerer man også risikoen for at man rekker å bruke disse pengene som egentlig var tiltenkt sparing.
Dersom du ikke har mulighet til å overføre penger hver måned, kan du i stedet velge å sette inn et engangsbeløp når budsjettet tillater det.
Investering:
Å investere pengene dine er en annen form for sparing. Dette kan være en mer effektiv måte å få pengene til å vokse på, sammenlignet med å ha dem på en alminnelig sparekonto. Man skal dog være klar over at større avkastning gjennom investeringer ofte kommer med en større usikkerhet.
Aksjer: Å investere i aksjer krever litt mer kunnskap og motivasjon til å kontinuerlig følge med på hvordan børsen utvikler seg. Ting kan skje fort, og det gjelder å vite når det er best å kjøpe eller selge.
Bakgrunnsinformasjon: gjør litt research på forhånd, finn ut hvordan det faktisk fungerer og les om de ulike selskapene.
Start i det små: det er lurt å begynne smått og forsiktig, invester først et lite beløp før du investerer store summer.
Risikospredning: når du investerer i aksjer kan du velge å investere i selskaper med lav, mellom eller høy risiko. Fordel risikoen mellom de ulike selskapene med hensyn til ulik geografisk plassering, størrelse og antall aksjer.
Fond: Å investere i fond er en annen populær sparemetode. Fordelen med å spare i aksjefond er at det både er enkelt og ikke krever en stor startsum. Over tid vil du også dra nytte av rentes rente-effekt; dette betyr at du får avkastning både på pengene du har satt inn, og på rentene du får hvert år. Dette gjør at pengene vokser raskere og raskere. Sparing i fond kan oppleves mer komfortabelt og tryggere sammenlignet med aksjer, da fond vanligvis er forbundet med en lavere risiko. Men hva er egentlig forskjellen mellom fond og aksjer? Kort fortalt inneholder et fond aksjer, men med et fond får man en pakkeløsning, kalt portefølje, med aksjer. Denne pakkeløsningen er satt sammen av et fondsselskap, så med andre ord gjør noen jobben for deg. Det er imidlertid viktig å påpeke at fond, akkurat som aksjer, svinger i verdi og kan både stige og falle i verdi.
Online finansiering:
Å søke om lån hører ikke helt til i samme kategori som sparing og investering. Det bør heller ikke være en del av budsjettet ditt. Men enkelte ganger kan et lån være det som skal til for å komme seg gjennom en mer økonomisk presset måned. Uforutsigbare ting kan skje, og man kan ikke alltid forutse at bilen en dag ikke starter, eller at tannlegeregningen ble dyrere enn forventet. I slike situasjoner kan et lån være den hjelpende hånden man trenger, da det kanskje er nettopp det som kreves for å komme videre i arbeidet mot målet sitt. Da er det viktig at man ikke søker om mer enn det som er nødvendig.
Husk at nedbetaling også er en vesentlig del av det å ta opp lån.
Forhåpentligvis kan den ovennevnte informasjonen om budsjettering, sparing, investering og lån være til nytte. Enten som en guide eller bare som inspirasjon. Det at vi allerede har kommet et lite stykke inn i det nye året betyr ikke at det er for sent å ta tak i, eller kanskje til og med begynne, det nyttårsløftet eller den målsettingen. Bedre sent enn aldri – er det ikke det vi pleier å si?
