Ifølge SSB bruker norske husholdninger i gjennomsnitt omtrent 11,9 % av alle utgifter på mat og drikke. Det er gjort flere studier for å se hvor mye nordmenn i gjennomsnitt bruker per måned på mat, og resultatene lander vanligvis mellom 5000 kroner per måned.
Familier bestående av to voksne og to barn bruker vanligvis over 10 000 kroner på mat hver måned. Legg dertil utgiftene til dyre spesialkoster for ulike allergier og intoleranser.
Nok sagt, vi bruker mye penger på mat.
Men det trenger ikke være så store utgifter som mange tror. Med riktig strategi og planlegging, kan du spare flere hundre norske kroner i måneden. Nå er tiden inne for å bryte gamle vaner og begynne å spare penger – uten å gå på akkord med verken smaksløkene eller bekvemmeligheten!
1. Handle etter sesong
Kjøp frukt og grønnsaker som er "i sesong". Sammenlign prisen på blåbær i sommermånedene med vintermånedene, så får du litt av et sjokk!
Kort fortalt er det billigere å kjøpe frukt og grønt når de er i sesong. Når tilgjengeligheten av råvarer øker, øker prisene også.
For eksempel er kål, løk og rosenkål vanligvis billigst i vintermånedene. Om sommeren er epler, pærer og appelsiner billigst.
2. Hopp over hurtigmat
Matlaging er billigere enn å kjøpe ferdigmat. Å kjøpe pastasaus, pølser, pulvermos og ferdige sauser er ekstremt hyggelig – men alt annet enn økonomisk. Ved å tilberede sauser, supper, potetmos og gryteretter med egne ingredienser, kan du spare mange kroner per måltid. For ikke å nevne ferdige paier, pizza og salater blir langt rimeligere når du lager det selv!
Hvis du ikke liker å lage mat, anbefaler vi gryteretter og supper. Det finnes tusenvis av gode og sunne oppskrifter hvor du stort sett bare kaster ingrediensene i gryta og lar det koke. Så enkelt og billig som mulig!
Selv om du er en student med et stramt budsjett, trenger du ikke å overleve på nudler og bønner. Det finnes tonnevis av oppskrifter som er både billige, sunne og enkle å lage.
Gjør lommeboken en tjeneste og begynn å lage mat selv.
3. Unngå matsvinn
Ifølge det Matvett kaster nordmenn 417 000 tonn med spiselig mat hvert eneste år. Dette tilsvarer 78 kilo per innbygger, med et økonomisk tap på over 1,2 milliarder kroner rett i søpla. Uansett om dette er nøyaktige tall eller ikke, gjenstår det faktum at vi kaster bort for mye mat! Det er ikke bare dårlig for miljøet, men er også katastrofalt for lommeboken.
Et matsvinn på 78 kilo tilsvarer mellom 140 og 150 måltider. Tenk deg hvor mange måltider du kaster i søpla hvert år.
For å unngå matsvinn kan du begynne å fryse mer mat, spare rester og ta med matbokser på jobb.
4. Benytt deg av rabatter og tilbud
ICA og Coop har stadig rabatter på ulike råvarer og segmenter, benytt deg av dem! Å spare ti kroner på et kjøttstykke høres kanskje lite ut. Men handler du jevnlig med rabatt kan beløpet du sparer hvert år bli stort.
Ikke kast flygebladene som dagligvarebutikker sender i posten, noen ganger kan du finne skikkelige kupp!
5. Lag et budsjett
Å lage et budsjett er det viktigste når det kommer til alt som har med penger å gjøre.
For å spare penger og optimere økonomien, er det viktig å holde styr på hvor mye og hvor du bruker pengene dine. Les hvor mye du bør ha på en sparekonto for å ha en stabil økonomi.
Start med å regne ut hvor mye penger du bruker på mat. Du bruker mest sannsynlig mer enn du tror. Lag så et matbudsjett som du følger til punkt og prikke.
6. Ikke handle på impuls – lag en handleliste
Du står i kassen og det er lang kø. Magen rumler og du er kjempesulten. Til høyre for kassene står is og brus. Til venstre for kassen står sjokolade, søtsaker og chips. Tiden tikker, du står i kø og magen begynner å skrike etter mat.
I den situasjonen er det nesten umulig å ikke legge en Snickers eller Marabou i handlekurven. Disse produktene er selvsagt strategisk plassert nøyaktig slik at du skal impulskjøpe dem.
Impulskjøp resulterer vanligvis i mindre penger og dårlig samvittighet.
Derfor bør du:
Aldri handle når du er sulten
Aldi handle når du er tørst
Ha alltid med deg en handleliste, og ikke kjøp ting du ikke har skrevet ned
7. Velg supermarkedets eget merke
Dagligvarebutikkenes egne merker er som regel mye billigere enn andre merker. Dette gjelder fremfor alt når du kjøper basisvarer som ris.
I mange tilfeller er det ingen feil overhodet, eller til og med forskjeller, i billigere merker sammenlignet med dyre merkevarer.
I de fleste tilfeller er det ingen grunn til å velge et dyrere merke. Som oftest baserer vi den avgjørelsen på at vi synes at det er bedre bare fordi prisen er høyere.
8. Handle i store dagligvarebutikker
Store dagligvarebutikker har vanligvis lavere priser enn små dagligvarebutikker. Selv om de tilhører samme kjede, kan produktene være billigere i den større butikken.
Dette skyldes hovedsakelig at de større butikkene kjøper inn større mengder produkter, noe som gir dem en bedre innkjøpspris og dermed kan sette lavere prislapper.
Det har lett hendt at man løper ned til kiosken på hjørnet for å kjøpe melk og brød i stedet for å gå til den store matbutikken litt lenger unna. Praktisk, men ikke økonomisk.
Gå heller til de større dagligvarebutikkene, spesielt når du ønsker å handle masse. Lommeboken din vil takke deg!
9. Frys ned alt som kan fryses
Brød, grønnsaker, kjøtt og sauser – det er få ting som ikke kan fryses.
Frosne ingredienser varer mye lenger enn de som er lagret i kjøleskapet. For eksempel kan kjøttdeig holde seg i 2-3 måneder og grønnsaker i opptil 12 måneder. Hvor mange dager oppbevarer de ingrediensene i kjøleskapet før de må kastes? Ikke mange. Planlegg måltidene og frys ned alt du kan for å unngå matsvinn.
10. Lag en ukemeny
For å binde sammen sekken og ro båten til land, er siste tips å lage en matplan for hele uken. Hvis du synes dette tipset høres kjent ut, kjenner du det kanskje igjen fra artikkelen vår hvordan du kan spare penger i hverdagen. Det er et ekstremt effektivt triks for å redusere matkostnadene.
Ved å lage en måltidsplan for uken vet du:
Akkurat det som må handles
Omtrent hvor mye ukens dagligvarer vil koste
Hva går inn og ut av fryseren
Med en ukemeny kan du lettere følge matbudsjettet og handlelisten er nesten skrevet av seg selv. Alt blir så mye enklere når det er en plan og når du vet hva du skal lage og kjøpe. Det reduserer også risikoen for impulskjøp og matsvinn.
